Centro Guadalupe

Her kommer det noen bilder fra vårt barnehjem også.
Centro Guadalupe er i utgangspunktet et hjem for jenter med ulik problematikk - alt fra kriminalitet, foreldreløse, mishandlete, forlatte av familien, voldtatte, dårlig oppførsel og voldelige gjengmedlemsskap. Likevel er det en del små som også har blitt plassert på Guadalupe selv om det ikke er et ideelt hjem for dem i forhold til påvirkning i negativ retning fra de eldre jentene. Antallet av barn på hjemmet er 25 jenter i alderen 10 - 18 år og 10 jenter/gutter i alderen 1 - 8 år. Det er et fåtall ansatte i forhold til antall barn med ei lærerinne for de eldste, ei for de yngste, ei administratør, ei nattlærerinne, ei kokke og nå (etter 3 uker uten) endelig en ny sosialarbeider. Det er dessuten en lege som er tilknyttet Guadalupe i tillegg til andre barnehjem som kommer et par ganger i uka. Vår oppgave blir å være miljøarbeidere og få aktivisert jentene. Mange av dem går ikke på skole og får heller ikke lov til å gå utenfor hjemmet og blir dermed gående rundt og kjede seg. Etter en idémyldring med jentene fikk vi fram en del punkter som de var interessert i å finne på og noen som var nødvendige. Øverst på denne lista lå ønsket om å lære engelsk, så nå har Anita og jeg prøvd oss som engelsklærere for første gang i vårt liv i to uker. En del av jentene er ivrige og lærer raskt og vi har hatt en prøve i uka for å se hvor mye de har lært og hvor mye som trengs å repeteres. Ellers har vi hatt ulike leker både med de eldste og de yngste. Vi trives og det virker som de er glade for å ha oss der. Hjemmet er ganske lite så det er begrenset hva vi kan få til av aktiviteter i motsetning til hjemmet til guttene som båe har fotball- og basketbaner, men vi må bare gjøre vårt beste ut av det vi har og viktigst av alt, være der for jentene.

Hogar Sucre

Hei Folkens! Tenkte det var påtide å få ut nokre bilete av barneheimen der eg og Sverre jobber. Bileta av lekerommet er eit før og eit etter at vi var ferdig med å fikse det. Hadde desverre ikkje med meg kameraet den fyrste dagen, så de får desverre ikkje høve til å sjå kor bomba rommet eigentleg var. Resten av bileta er frå den tidlegare nevnte bursdagen! Håper de koser dykk med bileta og at alt står bra til heime i Noreg!
Helsing Ivar Kåre, Sverre, Hannah og Anita

Turist i eigen by

Hei folkens! Tenkte eg skulle legge ut nokre bilete av den nydelege byen vår! Vi har det forresten fortsatt bra og har komen godt i gang med arbeidet. Var turist for ein dag og knipsa bilete i byen som ein gal. Synd at nettet er så FORBASKA tregt, ellers kunne eg ha lasta opp fleire bilete. Som dykk kan sjå, så er det ein utruleg flott by, med hyggelege og hjelpsomme folk! Her koser vi oss og gjer nok det framover også!
PS: No har eg fått eit bilete av Anita også, slik at dei som har sakna det blir nøgde også:-) Her gjer vi alt for at folk skal få ei så god oppleving av bloggen som mogleg! Gje gjerne tilbakemeldingar om det er noko dykk saknar eller vil vete/sjå meir av. So long!

Que pasa?

Buenas noches!

Har faatt streng beskjed av mor om aa legga meir ut paa bloggen. Me innroemmer vel alle at me har vert litt slakke paa den fronten ja, men skylder paa UR-tregt internett og liten tid. Naa har eg og Ivar Kaare jobbet cirka 2 og ei halv uke paa barnehjemmet Hogar Sucre. Det e akkurat nok tid til at me har faatt dannet oss et foersteinntrykk av kordan ting fungerer her nede.

Paa barnehjemmet e der 52 unger fra alderen 3-17 aar. Veldig spredt aldersmessig, men det e egentligt ganske greit for oss, saa blir der litt variasjon i leking og aktiviteter. Halvparten av ungene gaar paa skole om formiddagen, og den andre halvparten paa ettermiddagen. Selve det avgjerda omraadet som e rundt barnehjemmet e svaert, med fotballbane, basketballbane, snekreri, metallverksted, eget kjoekken og matsal, "bibliotek", eget lekerom, og faktisk en hest med stall (men alt i boliviansk standard daa, som betyr meget nedslitt, skittent og halvsundt og somregel endel mangler paa utstyret). Barnehjemmet har mange muligheter, men sliter veldig med penger til renovering, bruksutstyr som metall, trevare, utstyr til aktiviteter, til og med batterier, lyspaerer og dopapir er luksus. Det ser ut som om de har penger til mat, men det er vel kanskje det eneste de har penger til. Sist men ikke minst er kanskje det stoerste problemet at de er sterkt underbemannet. Jeg er litt usikker paa hvor mange ansatte di faktisk er, men som regel saa ser vi ikke flere enn 5-6 stk. rundt omkring paa jobb, det inkludert kokke, vaktmester, administrator og sosialarbeider. Vi er faktisk heldige som har sosialarbeider jobbende hos oss, tror det kun finnes et titalls i hele Sucre.

Det vi foreloepig har gjort paa barnehjemmet er aa leke med ungene, spille fotball, basketball, baere rundt paa di minste, fungere som levende klartevegg, etc. I sist uke brukte vi 4 dager paa aa ordne i stand lekerommet, limte sammen gulvet, malte og fikset et nedslitt bordtennisbord, ryddet i utallige spill, kjoepte inn en del utstyr som manglet og diverse slik at det kunne brukes til en foedselsdag sist loerdag. Det arrangeres bursdag hver 3 maaned for dem som har hatt bursdag di siste tre maanedene. Denne gang var det 11 unger. Paa bursdagen ble servert gigantisk kake, bursdagsbarna fikk presanger, og vi arrangerte leker for alle (med stor suksess selvfoelgelig! hehe).

Hovedproblemet vaart foreloepig er spraaket. Jeg og I.K. forstaar lite og ingenting, og jeg tror det er ganske fortvilende for begge parter, baade oss og de ansatte. Men etterhvert saa begynner vi aa forstaa litt mer, og di ansatte er mer inneforstaatt at vi forstaar saa lite som vi faktisk gjoer. Vi proever saa godt vi kan, og gjoer det vi er best paa, tror vi, aa vaere der med "los chicos" (= guttene). Det er tydelig at vi trengs, da det er ingen av di ansatte som har tid til aa bare leke eller aa henge med guttene. Og de fleste, kanskje spesielt de yngste er desperate etter oppmerksomhet. Kjekt aa foele at vi gjoer noe meningsfylt! Absolutt..

Haaper at alt er bra der heime! Saa kommer det mer oppdatering med bilder etterhvert. Jeg driver ogsaa og skriver litt om den politiske situasjonen her nede, men det tar litt tid, for det er ganske komplisert. Men jeg tenkte det kanskje ville vaere litt interessant med en mer boliviansk synsvinkel paa ting, og ikkje en vestlig vinkling som blir gitt i norske aviser. Saa det kommer! Vi har ogsaa opprettet en egen konto for dem som oensker aa gi litt penger som vi kan bruke paa klaer, sko og utstyr til guttene paa barnehjemmet. Mor har kontonummeret, men vi kommer til aa legge det ut paa siden her etter hvert tror jeg. Kommer ogsaa aa skrive hva vi bruker pengene paa her, og legge ut bilder!

Jess, men naa stenger di paa internettkafeen jeg sitter paa..hehe, hasta luego!